Skrev spennende middelalderroman

Tor Bertel Løvgren, opprinnelig fra Larvik, men bosatt i Skien, har i høst kommet ut med romanen «Sverddrengen» som er en middelalderroman som inneholder mye lokalhistorie fra Tønsberg.

ESPEN JØRGENSEN tekst, BYAVISA, Tønsberg

«Sverddrengen er første bind i en middelaldertrilogi med utgangspunkt i den mektige lendmann Gregorius Dagsson i 1100-tallets Skida. Her følger vi bla. den unge sverddrengen på gården, Tord, som dras mellom trelljenta Huld og stormannsdatteren, Ulvhild, – og blir med han og Gregorius’ menn langs kysten til et ventende slag i Bjørgvin.

Forbindelse med Tønsberg

Men før dette skjer går turen til viktige forbundsfeller i Vestfold, Aslak Toressen i Tunsberg og Sigmund Bjarnarsson på Manvik. – Ætta på Bratsberg rådde over mange og store gårder i Grenland, Brunla og i traktene rundt Tunsberg, derfor var båndene til disse områdene sterke, men også fordi Gregorius Dagsson sin eldre bror, Vatnorm i tidligere år styrte som lendmann Tunsberg, forteller Løvgren.

Får god kamerat i Tønsberg

Tidlig i romanen hører vi om den første ferden Gregorius planlegger østover mot Vestfold: − Du får gjøre deg klar for turen til Tunsberg, Tord. Seint på kvelden hadde sveithøvdingen banket på hos Gunnhild, og Tord kjente seg byrg. Det var første gang han skulle ut på langferd med huskarene.

− Hør mye og si lite, se mye og gjør ikke noe overilt, hvisket lendmannen i øret hans da de red ut. – Her holder høvdingene rådsmøte sammen med sogneprest Eystein, vi hører om utenlandske handelsskip og travle bryggesjauere, og om Olavsklosteret som er under oppbygging. Hovedpersonen Tord sverddreng får sin beste kamerat i tunsværingen Hallgrim, og disse to følges tett gjennom hele boken, forteller forfatteren.

Første bind Parallelt inneholder den nær 500 siders romanen en fortelling fra vår egen tid rundt 1980, der hovedpersonen, et nytt blad Tord og familien, bosetter seg i Gregorius Dagssonsgate på Borgestad.

– På finurlig vis knyttes denne fortellingen til dagliglivet i middelalderen og hendelsene rundt kongsbrødrestriden som raser i landet. Med andre ord en historisk reise ikke bare med kjente navn fra Skien og Grenmar, men også fra betydningsfulle steder i Vestfold og Viken-området lenger inn i fjorden, forteller Løvgren.

Sverddrengen er første bind i trilogien om Tord.

De neste bøkene har fått titlene «Bueskytteren» og «Pilegrimen». espen@byavisatonsberg.no

Middelalderroman fra Telemark

Telen, Notodden

Av Håkon Rusten Publisert: 27. november 2018

Heddal har sin naturlige plass i middelalderromanen Sverddrengen som skiensmannen Tor Bertel Løvgren har ført i pennen. Tor Bertel Løvgren fra Åfoss i Skien, kom i høst ut med romanen "Sverddrengen" som er første bind i en middelaldertrilogi, der den mektige lendmann Gregorius Dagsson i Skien og kongsbrødrestriden i Norge står sentralt.

Vi følger den unge sverddrengen Tord, en huskar i opplæring, som dras mellom trelljenta Huld og stormannsdattera Ulvhild, og blir med ham og Gregorius’ menn langs kysten til et ventende slag i Bjørgvin.

Historiske steder

- Foruten historiske steder som Kapittelkirken og Gimsøy kloster i Skien, er hendelsene i romanen også lagt til områder lenger opp i Telemark, der Sauheradfjella og Heddal har sin naturlige plass, ikke minst i bok nummer to i trilogien, forteller Tor Bertel, der han rusler rolig rundt på bygdetunet og beundrer de middelalderske kulissene.

Jernutvinningen i Møsstrand er berørt, likedan den viktige brynesteinsframstillingen i Eidsborg. To blad Tord I tillegg har «Sverddrengen» også en fortelling fra vår egen tid rundt 1980, med hovedpersonen Tord Jonsson og familien som bosetter seg i Gregorius Dagssonsgate i Skien, og som finurlig vis knyttes til hendelsene i middelalderen. Det daglige liv, identitetsproblematikk, kjærlighet og intriger er temaer vi møter her, på samme måte som i romanfortellingen fra 1100-tallet.

Må rømme

- Et av mange spenningspunkter i boka er der godset Bratsberg blir påtent av rivaliserende kongssønner og lendmann Gregorius Dagsson må rømme over Sauheradfjella og til Heddal, forteller forfatteren. Han forteller at stedene og hendelsene er historisk korrekte, men at personskildringer og enkeltepisoder er delvis fantasi.

Hvilke livsutfoldelse gis det i to så ulike epoker, der middelalder og 1980-årene veksler? Bærer vi i oss en unik identitet uavhengig av tid og sted, eller er vi overlatt tilfeldigheter og en usikker skjebne? Dette er spørsmål som står sentralt i den 500 siders store romanen «Sverddrengen».

De følgende bøkene i trilogien om Tord har fått titlene, «Bueskytteren» og «Pilegrimen».

Hvordan kan middelalder møte nåtid?

Intervju Østlandsposten, Larvik 2018

Hvordan kan middelalder møte nåtid? Det er et tema Tor Bertel Løvgren (69) har jobbet med de siste ti årene. Nå kommer han med romanen «Sverddrengen» på Lyst forlag. Kjersti Bache kjersti.bache@op.no

– Jeg vokste opp i Nansetgata, sier han og forteller at han alltid har vært glad i å skrive. – Bestefar i Larvik het Johan Filip Løvgren og skrev 13 romaner, som gikk inn under betegnelsen kristenlitteratur. Han var flink til å skrive levende. Jeg var ofte inne på hans skriverom etter at han var død. Reiseskrivemaskinen, brevvekslingen med forlaget, det var noe der. Debutforfatteren er tilbake i barndommens Larvik i tankene.

Som bestefaren, var han glad i å skrive, og også å tegne. Men selv om skrivelysten alltid lå der, har Tor Bertel Løvgren hele tiden hatt et arbeidsliv som realist. Han ble forsker innenfor polymerkjemi, og har arbeidet på Borgestadklinikken og Borealis. Men da han gikk av som 62-åring, var det ikke noe som kunne holde ham tilbake fra tastaturet.

– Jeg må skyte inn at jeg skrev mens jeg var i jobb også, jeg har i grunnen skrevet og malt hele tiden. Helt fersk på bokfronten er han ikke. – Det har blitt noen dikt og fortellinger som jeg har gitt ut på mitt eget forlag, som heter Serubabel Forlag, forteller han. Tor Bertel Løvgren har vært på bilverkstedet i Larvik før han kommer til Østlands-Posten. Den utflyttede larvikingen har merket seg ganske store forandringer i hjembyen, spesielt i sentrum, der han vokste opp.

– Har du alltid vært interessert i middelalderhistorie? spør jeg. Han småler.

– Det var litt overraskende for meg selv at jeg skulle befatte meg med akkurat middelalderen, sier han. – Men så flyttet jeg til Skien for 40 år siden, og der fokuserer de kun på Ibsen. Så begynte jeg å lese den eldre historien derfra, sier han og fortsetter: – Jeg oppdaget at jeg bodde ved siden av Bratsberg gård, som var storgården til den mektige lendmannen Gregorius Dagsson. Kryptkirken, der bare murene på Kapittelberget står tilbake, ble satt opp på 1100-tallet. Samtidig ble Gimsøy kloster til. Tidene glir i hverandre Den spennende historien til Bratsberg fascinerte innflytteren fra Larvik.

– Hvorfor har ikke dette fått større oppmerksomhet i Skien? lurte jeg, og begynte så smått å skrive. Larviksmannen ble dratt inn i den spennende historien, og fant ut at han like godt indirekte kunne bruke seg selv i boka.

– Historien handler om Tord Jonsson som flytter til Skien på 1980-tallet, og ser et maleri av sin navnebror, Tord Sigurdsson, som var sverddreng på Bratsberg gård. Han var på en måte den tidens elitesoldat i Gregorius Dagssons hær, begynner forfatteren.

– 1980-tallets Tord kjenner en intens dragning mot den unge krigeren, og blir trukket inn i en mystisk verden. Disse to, innflytteren til Skien og Tord Sverddreng, blir på en måte til ett. Tor Bertel kikker spørrende opp. – Høres det sprøtt ut? Jeg har jobbet mye med hvordan jeg kan koble dem sammen, sier han. Og tar jo på sett og vis utgangspunkt i seg selv da han flyttet til Bratsberg-området. I koblingen av de to personene fra 1100-tallet og fra 1980, har han avslørt tankevekkende likheter og forskjeller mellom de to tidsperiodene.

En link mellom byene

– For å utforske hvordan det var på den tiden da Tord Sigurdsson levde, har jeg latt ham bli forelsket i en trelldatter. Hvordan ville det bli mottatt? Tor Bertel forteller at det var på 1100-tallet at kirken virkelig ble etablert i Norge. Og at det ikke var særlig valgfrihet om du ville tro eller ei.

– Dag Eilivsson og sønnene hans eide mange gårder i Brunlanes. I boka rir Tord Sigurdsson sammen med sønnen til Dag, Gregorius, til Brunla gård. På veien videre mot Tønsberg tar de den gamle hulveien over raet fra Farris og krysser Lågen ved det som nå er Bommestad, der det var et overfartssted som ble kalt Holagropa. Ferden gikk videre til Kaupang, som på den tiden var et nesten utdødd handelssentrum. Det passer forfatteren fint å kunne knytte sammen Skien og Larvik i boka.

– I den siste delen av boka, rir Tord til bonden på storgården Manvik, og deltar i en gudstjeneste i Berg steinkirke. de rir også ut til Mølen for å sjekke at vardene langs kysten tennes om kong Øystein kommer sei lende for å angripe Bratsberg gård, forteller han. Har skrevet alle tre Den første boka i trilogien, «Sverddrengen», er akkurat kommet fra forlaget. Nesten 500 sider har det blitt.

– Og det var ganske mange flere, for å si det sånn, ler han og antyder at det har vært en del arbeid etter at forlaget i Larvik fikk manuset. – De andre to bøkene er allerede skrevet fra min hånd. De skal bare reinskrives, legger han til.

– Det er ganske imponerende å skrive tre historiske romaner på rappen? – Stoffet har ligget i mange år og det fløyt overraskende lett når jeg først satte meg ned, sier han. I arbeidsrommet i den gamle sveitservillaen på Bratsberg utenfor Skien har han slått på PC-en til morgenkaffen og skrevet. Og skrevet. – Jeg har hatt det fint mens jeg har holdt på, og gjerne skrevet litt på natta også, smiler han. Historisk korrekt Tor Bertel Løvgren mener å kunne gå god for at i alle fall 95 prosent av det historiske skal være riktig i romanene.

Han har studert Snorre og sagalitteratur, googlet og snakket med folk, og besøkt stedene boka omhandler. – Det er jo utrolig mye enklere nå enn det var tidligere å sjekke fakta på internett, sier han, men innrømmer at det har gått en god del timer med til å lese seg opp på den tidens sagalitteratur.

– Hva føler du nå, når den første boka er ferdig? – Lettelse, sier han og klapper på den ferdige boka, der Tord Sigurdsson, tegnet av Anders Kvåle Rue, står med sverdet hevet.

Bergensavisa, Bergen

Historisk

Tor Bertel Løvgren er ute med første bok i det som skal bli en trilogi om middelalderen. (Foto: Sindre Omenås)

http://www.varden.no/kultur/glem-ibsen-dette-mener-han-er-skiens-store-sonn-1.2505482I'm a paragraph.

Middelalderen: Tor Løvgren mener Skiens store sønn er den mektige lendmannen Gregorius Dagsson, og sier byen er mye mer enn Ibsen. (Foto: Sindre Omenås)

– Mange blir overrasket når de blir med til Skiens storhetstid på 1100-tallet.

11.10.2018 kl 20:24

I romanen «Sverddrengen» inviterer Tor Bertel Løvgren leserne med på reisa til Skida, som var navnet på Skien i middelalderen. – Skien er mer enn Ibsen. Byens stor sønn mener jeg er Gregorius Dagsson, lendmannen som var en av landets viktigste personer på 1100-tallet, sier Løvgren.

Valgte rett konge

Som nyutdannet kjemiker flyttet Tor Bertel og kona til Skien i 1979. De bosatte seg i nettopp Gregoriusgate på Borgestad. Løvgren blir fascinert av den innflytelsen Gregorius får da han støtter den rette av de tre kongene som slåss om makta. – Han startet den første «Telemarksbataljonen», som var en fryktet hær, smiler forfatteren. Samtidig begynte en historie å vokse seg fram sammen med historiekunnskapen. Den begynte han å skrive på for ti år siden, og «Sverddrengen» er første bok i det som vil bli en trilogi.

Nyinnflytter i Skien

I romanen møter vi Tord, eller rettere sagt to blad Tord. Den ene flytter til Skien sammen med kona Marie. Den andre er sverddreng på Bratsberg gård på 1100-tallet. I fantasylitteraturens grep glir de to tidsaldrene sammen. Tor Bertel Løvgren flyttet selv til Skien i 1979 sammen med kona Kari-Margrete, uten å ha familie eller kjente i byen.

– Tord sliter med å finne seg til rette i Skien, spesielt med å komme innpå Skiensfolket. Hvor mye av deg er i Tord? – Noe er det jo. Det er ikke lett å komme inn i et miljø der alle kjenner hverandre gjennom flere år og spørre om jeg får lov å være med å leke. Men om dette er annerledes i andre byer, vet jeg ikke. Jeg er fra Larvik, studerte i Oslo. Så Skien er den eneste byen vi har flyttet til, sier Løvgren.

I dag bor han sammen med Kari-Margrete på Åfoss. Blir overrasket Romanen skildrer Skien på 80-tallet og i mellomalderen. Løvgren mener det er spennende å skildre spesielt middelalderen gjennom øynene og følelsene til den tidens «middelklasse». – Det er en tid som er preget av den stand du befant deg i, uten store muligheter for å klatre på karrierestigen.

Det har vært spennende å tenke seg inn i byen på 1100-tallet. Jeg tror leserne vil bli overrasket å se byen fra tiden som feilaktig er blitt kalt den «mørke middelalderen». Dette er tiden der mye av den samfunnsstrukturen vi kjenner i dag ble grunnlagt. Det er en tid med et variert folkeliv, ikke minst preget av Gimsøy kloster og handelen med brynesteiner.

sindre.omenas@varden.no